De som mener mennesket er skapt av en allmektig og perfekt skaper, har ikke helt tenkt gjennom det.De fleste av oss trenger bare å ta en titt i speilet om morran. Ikke akkurat det vakreste synet, no? Allmektig? Jo. Ja. Kanskje. Whatev. Men, perfekt? Nei. Definitivt ikke. Jeg er heldigvis blant de få mange som bare trenger å våkne, og allerede er det noe galt. Ørene piper. Lyst er for sterkt. Kvalm og svimmel. Alt, selv om jeg ligger i et musestille og bekmørkt rom. Lurer på hva jeg hadde gjort uten hodet mitt. (Oh, that’s right. Hatt et liv.)
men nå er jeg egentlig bare litt sur. Du skjønner, her forleden endte jeg opp med å spise en ferdigpizza, og for meg er det bare det siste man gjør. I alle fall det siste man innrømmer til andre(men det første man blogger om). Står på prix med pizzan i handlekurven, og jeg kan se alle de dømmende blikkene. «Frossenpizza? Jaja. han e jo gut. ekje å forventa at han kan lage seg orntli middag.»
Hører de skeptiske stemmene i hodet «sånt du blir feit av.», «dette smaker ikke godt engang.», «fyfaen, du er så jævlig lat.», «haterdeghaterdeghaterdeg»
Ah, skammen. Welcome back, old friend. Savnet deg. Kos. Klemz.
Ikke at det er så veldig feil. Er ikke så altfor flink på sånn middagskokeri. Foretrekker å bake. Kaker og sånt. Brød. Vet ikke hvorfor. Måtte jevne ut det store ego-hullet etterlatt av pizzaen, så i går begynte jeg på nok ett sånt «nå skal vi lære å lage kake med flere lag!»-prosjekt. 3 kakebunner. 2 kollapset i ovnen. Skuffelse. Jaja. Tror jeg skal bruke de to misfostrene til å lage … cupcakes eller noe. Alt er mulig.