Hvorfor har du en blogg når du ikke blogger?

Jo, hei til deg og.

så ligger jeg liksom på senga og skal skrive blogginnlegg. må bare påpeke at dette er sykt ukomfortabelt. lita seng, og må liksom ligge litt på diagonalen for å få plass til meg+pute+laptop. Trenger flere puter for å løfte brystkassa opp til en mer komfortabel stilling. Så utrolig mange tabs i firefox. spennende blogger og annet dilldall jeg egentlig vil se, men akk så lett det er å bare trukke cmd+Q og alt er bortevekk. friheten er bare sååå langt vekke.

Faen.
Har ikke fått sove skikkelig på 7 uker eller noe. Sær Münchentur etterfulgt av et par nattevakter har gjort litt med søvnrytmen min, men ville jo være ille å skylde på denslags. Tror humøret mitt har mesteparten av skylda. Det var liksom en jævlig god idé å sitte oppe og se på visjon norge hele natta. eller bake nake. supper er noe jeg best lager om natta.
bakvendtland. Går til sengs rundt klokken 3, og våkner som etter en powernap. Klar for handling. Ulempe? Hm joja. sovner midt på dagen. Hukommelsen skranter. Folk maser om ting jeg har sagt, avtaler vi har blitt enige om, men som jeg ikke husker har skjedd. Ting jeg har sagt. Vinteren slutter å bli magisk, og begynner å bli slitsom, når du er oppe om natta, ikke klarer å lese i mer enn en time om gangen, fryser i varmen og er ekkel og klam i kulden.

oh, ja. jo, du kom vel sikkert hit for å fnise over mitt utuktige forhold med det engelske språket. Mitt storoffensiv mot godt språk, hvis du så vil. Here you go:

«The winter hath begat an ominous air.»

Eneste grunnen til at jeg fortsatt kan løpe rundt i allmennheten, er at dåsemiklene ikke klarer å bestemme om det er sedelighetsbrigaden eller språkpolitiet som har jurisdiksjon på feltet, men det er grenser for hvor lenge et byråkrati kan krangle. En vakker dag kommer de til å marsjere inn, tre en pose over hodet mitt, og dra meg avsteds til en bunker et sted. Langt vekke fra allmennheten. Kakebuas allmektige renovasjonsfunksjon.

Hah. Inception? Filmen? Jeg vet ikke. Jeg var heldig. Slapp å være alene. Tror det er var en stor del av gleden i filmen. Noen andre.

og nå tilbringer jeg egentlig dagene liggende på gulvet. Venter på at noen skal sende epost eller tekstmelding eller twitter, så jeg kan falle tilbake til det velkjente Panic LIGHT (med 0% sukker og 200% mer aspartam!). Snakker om sosialt stress! Endte opp på tumblr, fulgte noen her og der, og plutselig fikk jeg to følgere, og så to til. Jeg fikk sagt takk til de to første, men de to siste klarer jeg ikke å finne ord til. Burde ikke være så vanskelig å si «Hei! Takk som følger. Dere er fine mennesker», men selv der klarte jeg å feile så miserabelt som man bare kan.

åh, ja. hvis noen kommer hit, så er det vel mest for språket, og litt for sytingen. så jeg kan vel syte litt. Har egentlig mistet lysten til å syte så utrolig intenst over hver jævla lille detalj i hverdagen, meeeeen… Jeg kan jo alltids bruke en time å klage over Dagbladet, når de kaller Angela Merkel statsminister, eller når de ukritisk melder om en studie fra England som foreslår at en hodepinetablett om dagen skal beskytte mot kreft. Drit i at å kalle Merkel for «statsminister» er å misforstå alt alt ALT, eller at å dytte en tilfeldig kreftrelatert studie ut i allmennheten bare er å be om irritasjon (og glem i å linke til studien. jeg elsker å grave gjennom nettet).

Er tilbake med mer engelskspråklig ekstravaganza når jeg føler for det.